Dei mest verdifulle aktivitetene eg kan tenkje meg etter denne helga, er
å drikke øl og høyre på Queen (spesielt "Breakthru") - begge deler i uforsvarleg store mengder
å føre lange, usjenerte samtaler om livets og kjærleikens gang med menneske ein ikkje har snakka med på årevis
å gjenoppdage sine fylgjesvenner frå den aller villaste ungdomstida, og hugse med full styrke kor fantastiske dei var og er
trillebårløp med hjelm og stjerneskott
å stå ravande full på eit jorde på Rygg i Gloppen, midt på natta, relativt våt etter å ha sprunge gjennom høgt gras, og mate hestar på beite medan ein ventar på at nachspielverten skal kome til syne over bakketoppen
å gøyme seg bak buskar i framande folk sine hagar for å skremme forbipasserande
å ete heimelaga bollar på nachspiel medan ein høyrer på den ivrige kaklinga til ein fin gutegjeng ein kanskje ikkje kjenner så veldig godt, eigentleg, men likar veldig godt likevel
å sovne i eit hus der ein aldri har vore før utan å eigentleg vite korleis ein skal kome seg heim
samt
dagen derpå på sjukeheimen.
Sommarfesten på Rygg var ein av årets absolutt finaste!
søndag 2. august 2009
torsdag 30. juli 2009
History
Stader, minne og personar overlappar kvarandre. Fortid, notid og framtid kolliderer så det sprutar stjerner.
Eg går forbi eit gult byggjefelthus på veg heim frå jobb, og ser meg sjølv, 16 år gamal, leike doktor i kjellaren med ein mann eg på mange måtar skulle ynskje eg aldri hadde møtt.
Kor hadde eg vore i dag dersom eg aldri møtte han?
Eg syklar den velkjende ruta heim til Håheim, og ser meg sjølv, 18 år gamal, smugrøykje på busshaldeplassen medan eg ventar på skulebussen til Firda.
Kor hadde eg vore i dag dersom eg aldri hadde begynt å gjere ting i smug?
Eg gjenoppdagar den hemmelege staden i skogen der eg i årevis pla gøyme meg når livet vart for vanskeleg å vere til stades i.
Kor hadde eg vore i dag dersom eg hadde vore redd den skogen?
Eg har tusen millionar liknande bilete og spørsmål utan svar, så mange at nattemørkret slukar meg og heile det gule huset mitt og eg ynskjer meg mange år attende i tid, slik at eg kunne gjort alt om att.
...I don't care for your sweet scent
or the way you want me more than I want you
Archers in your arches
raise your fingers for one last salute
And bleed this skyline dry
Your history is mine
Eg går forbi eit gult byggjefelthus på veg heim frå jobb, og ser meg sjølv, 16 år gamal, leike doktor i kjellaren med ein mann eg på mange måtar skulle ynskje eg aldri hadde møtt.
Kor hadde eg vore i dag dersom eg aldri møtte han?
Eg syklar den velkjende ruta heim til Håheim, og ser meg sjølv, 18 år gamal, smugrøykje på busshaldeplassen medan eg ventar på skulebussen til Firda.
Kor hadde eg vore i dag dersom eg aldri hadde begynt å gjere ting i smug?
Eg gjenoppdagar den hemmelege staden i skogen der eg i årevis pla gøyme meg når livet vart for vanskeleg å vere til stades i.
Kor hadde eg vore i dag dersom eg hadde vore redd den skogen?
Eg har tusen millionar liknande bilete og spørsmål utan svar, så mange at nattemørkret slukar meg og heile det gule huset mitt og eg ynskjer meg mange år attende i tid, slik at eg kunne gjort alt om att.
...I don't care for your sweet scent
or the way you want me more than I want you
Archers in your arches
raise your fingers for one last salute
And bleed this skyline dry
Your history is mine
lørdag 2. august 2008
New birds
Eg har det betre enn eg nokon sinne har hatt det .
Dei små stikka av lukke kjem ofte, hardt .
Eg har litt lyst å fange dei og lagre dei på glas så eg kan ta dei fram når vinteren, eksamenslesinga og straumrekningane vender tilbake - men slår tanken fra meg og pustar djupt inn, heilt inn i knoklane, for å nyte lukkestikka til fulle .
Dei små stikka av lukke kjem ofte, hardt .
Eg har litt lyst å fange dei og lagre dei på glas så eg kan ta dei fram når vinteren, eksamenslesinga og straumrekningane vender tilbake - men slår tanken fra meg og pustar djupt inn, heilt inn i knoklane, for å nyte lukkestikka til fulle .
tirsdag 22. juli 2008
Tilbake
... og ei ny stemning er på moten . Denne sumaren er dominert av glitter, varme tonar og mykje raudt . Det beste tilbehøret er gjørmete gummistøvlar, ei kald øl og Yeasayer på øyret .
Vinteren som gjekk har flytt ut i systemet, og eg kjenner han berre av og til som ei prikking i fingrane . Det er så mykje nytt og uvant, somme morgonar vaknar eg og kan ikkje hugse kvar eller kven eg er . Men med ein gong det kjem attende til meg, rykkjer det i munnvikane og lisjetærne . Eg er 20 år gamal, komande litteraturstudent, saman med den vakraste gutten på denne sida av atmosfæren og har augo fulle av naiv forventning .
Hurra ! Hurra så lungene nesten sprekk, hurra så danseskorne rivnar i saumane, hurra så soloppgangen renn ut i nervebanene og eg eksploderer ! Eg ynskjer livet, både her og no og i tida framover, velkomen med nye dinosaurfigurar på hylla og flagrekjolar i skåpet .
Etter Øyafestivalen vender eg tilbake til Bergen for å finne meg ein stad å bu med plass til både meg, Helga og vår berømte grouse . Tilbake til Hulen, mongodans, kjærleik, måkeskrik, brustein, Universitetet, kaffipausar, Batmansengetøy og leik . Inntil den tid er eg passeleg nøgd med å vere heime i Jølster . Full rulle i turistnæringa på Audhild Vikens, ingen ende på verken Animal Planet sine fantastiske program eller pappvinen i bokhylla, gras mellom tærne, fjelltoppar som klemmer trygt kring hjartet når eg dinglar frå taket, et eple og tenkjer på alt og alle eg saknar og kor fint og vondt det er på same tid .
I wanna get in the sunrise
Nerdehjarte for dét ! <3
Vinteren som gjekk har flytt ut i systemet, og eg kjenner han berre av og til som ei prikking i fingrane . Det er så mykje nytt og uvant, somme morgonar vaknar eg og kan ikkje hugse kvar eller kven eg er . Men med ein gong det kjem attende til meg, rykkjer det i munnvikane og lisjetærne . Eg er 20 år gamal, komande litteraturstudent, saman med den vakraste gutten på denne sida av atmosfæren og har augo fulle av naiv forventning .
Hurra ! Hurra så lungene nesten sprekk, hurra så danseskorne rivnar i saumane, hurra så soloppgangen renn ut i nervebanene og eg eksploderer ! Eg ynskjer livet, både her og no og i tida framover, velkomen med nye dinosaurfigurar på hylla og flagrekjolar i skåpet .
Etter Øyafestivalen vender eg tilbake til Bergen for å finne meg ein stad å bu med plass til både meg, Helga og vår berømte grouse . Tilbake til Hulen, mongodans, kjærleik, måkeskrik, brustein, Universitetet, kaffipausar, Batmansengetøy og leik . Inntil den tid er eg passeleg nøgd med å vere heime i Jølster . Full rulle i turistnæringa på Audhild Vikens, ingen ende på verken Animal Planet sine fantastiske program eller pappvinen i bokhylla, gras mellom tærne, fjelltoppar som klemmer trygt kring hjartet når eg dinglar frå taket, et eple og tenkjer på alt og alle eg saknar og kor fint og vondt det er på same tid .
I wanna get in the sunrise
Nerdehjarte for dét ! <3
onsdag 13. februar 2008
Don't say your name, just dance with me
Bli med meg til Paris, nokon. Vi kan reise nesten akkurat no. Neglelakken flassar av og det rykkjer i nervetrådane. Ta med fin, svart dress og høvelege tulledanseskor. MvH.
torsdag 31. januar 2008
Eg og Sivert
Eg gjekk åleine heim frå Hulen, det var kaldt inni regnjakka og slapset seig bestemt inn i joggeskorne. Det var ingen lydar anna enn ordkverna i hjernen min som spann lange setningar. Eg tenkte på alt eg skulle skrive. Det er framleis så mykje eg skulle ha sagt. Men, som dei siste dagane har lært meg, meir tydeleg ein nokon gong: Det er ikkje lurt å seie for mykje. I alle fall ikkje alt. Når eg spyr orda ut or systemet utan sensur vert det til sist ikkje anna att enn smaken av magesyre og flause. Eg har eit altfor stort behov for å male kjenslene mine store og pompøse på veggjene, og eg må skjerpe meg. Så langt i dette Herrens år 2008 har eg ikkje vore anna enn ein dum, dramatisk kjærleiksdinosaur. Difor har eg bestemt meg for å late Sivert Høyem seie ord for natta med Madrugada sin "Norwegian Hammerworks Corp.". Han er flinkare å formulere seg enn eg er (i alle fall etter ein halv liter Famous). Så ver så god, Sivert.
(Og unnskyld til alle som har blitt overfalt av mine valdelege mengder av nattord i løpet av 20 år)
Let me tell you about the way the hammer moves
The hammer goes up and down
And hits the nail, on the head each time
That's the point
All right in 1998
It's getting hard to go to sleep at night
And hard to get up in the morning
I tell myself, I'm going too hard, too rash, too long, too long
But this is not the truth
There's no sign of no big break down
It's just these little things that keep putting me of the track
Yeah, I have a notion of moving around in circles
Things just keep getting worse and worse
'Til they get all the way around
And then eveything turns out alright
In one single flash I see both shows
Computer, cigarettes, photograph, pens and pencils
Pop-craving critics curving
A doctor tried to cure me of these shells
I stopped seeing him
I heard nothing more about being mentally ill
In one single flash comes words, no poetry
Did you put on weight
I take two, not one
A man with one arm
Best beer ever to come out of Belgium
If you kept drinking like this it wouldn't have to be
It's not like I'm real hateful with our friends, our beloved friends
VCR, last goodbyes, this is not the time for all I love you's
This nail is bent and broken, straighten it out with the hands of love
This is where the hammer hits, this is its golden tongue
There speaks no more, this is the same that were never moved
This is the tsar at will, this is where the hammer hit, this is when the turnpike
This nail is bent and broken, straighten it out with the hands of love
With the hands of love, with the hands of love
With the hands of love yeah, with the hands of love yeah
With the hands of love yeah, with the hands of love
With the hands of love, with the hands of love yeah
(Og unnskyld til alle som har blitt overfalt av mine valdelege mengder av nattord i løpet av 20 år)
Let me tell you about the way the hammer moves
The hammer goes up and down
And hits the nail, on the head each time
That's the point
All right in 1998
It's getting hard to go to sleep at night
And hard to get up in the morning
I tell myself, I'm going too hard, too rash, too long, too long
But this is not the truth
There's no sign of no big break down
It's just these little things that keep putting me of the track
Yeah, I have a notion of moving around in circles
Things just keep getting worse and worse
'Til they get all the way around
And then eveything turns out alright
In one single flash I see both shows
Computer, cigarettes, photograph, pens and pencils
Pop-craving critics curving
A doctor tried to cure me of these shells
I stopped seeing him
I heard nothing more about being mentally ill
In one single flash comes words, no poetry
Did you put on weight
I take two, not one
A man with one arm
Best beer ever to come out of Belgium
If you kept drinking like this it wouldn't have to be
It's not like I'm real hateful with our friends, our beloved friends
VCR, last goodbyes, this is not the time for all I love you's
This nail is bent and broken, straighten it out with the hands of love
This is where the hammer hits, this is its golden tongue
There speaks no more, this is the same that were never moved
This is the tsar at will, this is where the hammer hit, this is when the turnpike
This nail is bent and broken, straighten it out with the hands of love
With the hands of love, with the hands of love
With the hands of love yeah, with the hands of love yeah
With the hands of love yeah, with the hands of love
With the hands of love, with the hands of love yeah
tirsdag 22. januar 2008
To forgive
Det var enklare enn eg trudde.
Eg trudde at eg trong lange samtalar og absolutte svar, trong å forstå, trong ei form for hemn eller i alle fall rettferd.
Eg trudde det var naudsynt å vere sint, gjerne lenge, å kaste lange blikk på deg utan å nokon sinne smile eller seie eit ord.
Men i går skein sola, kroppen din var varm og trist mot strikkagensaren min og plutseleg forstod eg at ingen av dei barnslege idéane ovanfor var naudsynte. Alt eg trong gjere, var å tilgje.
Det gjekk fort når eg endeleg forstod, og det var enkelt. Sjølvsagt var det enkelt. Eg er jo så glad i deg, fuglegutt.
(Skorne dine skriv framleis dei finaste asfaltorda)
Eg trudde at eg trong lange samtalar og absolutte svar, trong å forstå, trong ei form for hemn eller i alle fall rettferd.
Eg trudde det var naudsynt å vere sint, gjerne lenge, å kaste lange blikk på deg utan å nokon sinne smile eller seie eit ord.
Men i går skein sola, kroppen din var varm og trist mot strikkagensaren min og plutseleg forstod eg at ingen av dei barnslege idéane ovanfor var naudsynte. Alt eg trong gjere, var å tilgje.
Det gjekk fort når eg endeleg forstod, og det var enkelt. Sjølvsagt var det enkelt. Eg er jo så glad i deg, fuglegutt.
(Skorne dine skriv framleis dei finaste asfaltorda)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
