Storm, static, sleep

Det er nok heilt normalt å ha noia etter å ha lagt all seriøs livsstil til sides og vore på fylla i fire dagar til endes, men hjelp. Eg skjelv heilt inn i beinmargen. Det er søndag og fredeleg, Einar er framleis på besøk og bidreg med hyggeleg lesande selskap, likevel føler eg meg fullstendig pulverisert. Akkurat no er eg ikkje den personen eg har lyst å vere på nokon felt i livet. Kontrollen glipp leande mellom fingrane mine og eg står att med ingenting, sjølv om eg burde vere fylt av kjærleik etter festligheter, gledelege gjensyn og elevstevne. Noko er veldig feil.